Regi: Roger Allers & Rob Minkoff
Engelske stemmer: Jonathan Taylor Thomas, Matthew Broderick, James Earl Jones, Jeremy Irons, Rowan Atkinson, Nathan Lane, Whoopi Goldberg m.fl.
Norske stemmer: Erik Espolin Johnsen, Håvaard Bakke, Oddbjørn Tennfjord, Even Stormoen, Yngvar Numme, Åsleik Engmark, Anders Hatlo, Mari Maurstad, Per Christin Ellefsen m. fl.

Anmeldt av Roger Grosvold

Da «Løvenes konge» fikk sin urpremiere i 1994 så satte den en diamantdekorert krone på det som er omtalt som Disneys 3. gullalder, innledet av «Den lille havfruen» i 1989. Filmen ble møtt med full jubel fra et samlet kritikerkorps som hyllet den for sin historie, musikken og tegningene. Filmen ble raskt en suksess av enorme dimensjoner og med en inntekt på over 951 millioner dollar er den i dag den animasjonsfilmen som har spilt inn mest penger.

Nå er den klar for kinolerretet nok en gang, denne gangen i 3D, og selv med sine 18 respektable år på baken kjennes den like frisk og medrivende som da jeg så den første gang i en fullsatt Kongsberg kino i 1994.

Hamlet med løvemanke
Historien burde jo være vellkjent for alle, men i tilfelle noen har levd under en stein de siste årene: Løvungen Simba skal en dag overta dyreriket som konge, men når faren blir drept av sin maktsyke bror Scar blir Simba lurt til å tro det hele er hans feil og han går i landsflyktighet. Han møter det umake paret Pumba og Timon som lærer ham en ny mening i livet under mottoet Hakuna Matata, og sammen nyter de tre vennene sorgløse dager, men hele tiden ligger minnet om faren og lurer i Simbas hode. Så møter han sin gamle venninne Nala og forelsker seg i henne Gjennom litt overtalelse av den gamle apen Rafiki og ikke minst et møte med sin avdøde far bestemmer Simba seg for å reise hjem, ta opp kampen med sin onkel Scar og innta tronen som den rette løvenes konge.

Allerede når solen stiger over den afrikanske savennen så kjente undertegnede gåshuden bre seg over armen og den skulle gjentatte ganger melde seg igjen i løpet av den neste halvannen timen. Dette er fortellerkunst på sitt beste, faktisk var «Løvenes konge» Disney’s første tegnefilm basert på en original historie. Den har likevel klare paralleller med Shakespears «Hamlet», og på samme måte som Shakespears udødelige tragedier så byr Disneys universelle og gripende løvehistorie på den perfekte balansen mellom det mørke og det lyse, mellom gleder og sorger og hvor humor og dramatikk går sammen som hånd i hanske.

Fremdeles tårefremkallende
Scenen hvor Simba forsøker vekke liv i sin døde far er like sterk som da jeg så den som 14-åring, jeg husker voksne fedre tørket sine modige tårer mens de forsøkte trøste sine små og det er ingen tvil om at dette vil gjenta seg i kinosaler rundt om i landet i tiden fremover.
Det komiske er på sin side i første omgang sikret av vortesvinet Pumba og surikaten Timon der de byr på en rekke klassiske replikker og hjelper både oss og Simba til å fordøye farens død.

En annen scene som fremdeles er like imponerende, uansett hva Pixar og Dreamworks har levert de siste årene, er den hvor Simba blir vitne til at en hel gnuflokk stormer nedover fjellskrenten i retning ham. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett filmen, men hver gang får jeg det samme forskremte uttrykket med store øyne og åpen munn som Simba får. Å se denne scenen igjen på et enormt kinolerret var i seg selv en mektig opplevelse som jeg har store planer om å gjenta minst et par ganger til før den tas av plakaten.

Et annet bunnsolig element ved «Løvenes konge» er den Oscar-vinnende musikken og sangene signert henholdsvis Hans Zimmer og Sir Elton John. Zimmers musikk veksler mellom det mektige og det underliggende der den understreker hver stemning i filmen underveis. Sangene er på sin side forlengst blitt eviggrønne, og det er tidvis vanskelig å ikke synge ved gjensynet av «Løvenes konge». Bli derfor ikke overrasket dersom det bryter ut allsang i kinosalen underveis.

Kunstverk i 3D-format
Mange vakre ord har vært skrevet om de senere års heldataanimerte animasjonsfilmene fra blant annet Pixar, men personlig blir jeg mer imponert av det arbeidet som ligger bak en film som «Løvenes konge». Mektige landskapsbilder tar nærmest pusten fra deg og lerretet formelig eksploderer i farger og stemningsfulle bilder. Videre er selve karakterene menneskeliggjort slik at man enkelt kan relatere til de, samtidig som de har beholdt sine opprinnelige dyreformer.
Sist men ikke minst er stemmene en triumf, de engelske originalstemmene er etter min mening å foretrekke men det skal underskrives at den norske dubbingen står solid fra første ord blir uttalt.

Men hva med 3D-konverteringen? 3D-versjonen av filmen ble riktignok sluppet på Blu-Ray før jul, men man skal ikke nekte for at 3D fungerer klart best på kinolerretet. I dette tilfellet er effektene diskret og gjør sin nytte spesielt i bakgrunnsbilder og omgivelser, men filmen var aldri ment for dette formatet og fungerer etter min mening best uten briller på nesa som gjør bildet hakket mørkere.

«Løvenes konge» lanseres på norsk kino i både 3D- og 2D-utgave, i norsk og engelsk versjon, så valgmulighetene er flere. Det viktigste er uansett å komme seg på kino og gjenoppleve gamle filmminner der de kommer best til sin rett – i kinomørkets magiske verden.

Karakter: 10/10

(Foto: Disney. Video: Filmweb)